Vegansk gul thai curry

Ingredienser:

En halv løk

En fersk chili

En stor tommelfinger fersk ingefær

4 fedd hvitløk

3 ts madras curry

3/4 ts gurkemeie

1/3 ts hvit pepper
200 g färs (vegansk kjøttdeig-erstatning kjøpt i Sverige)

Grønne bønner/poteter (hvilke grønnsaker du enn har for hånden)

En boks kokosmelk, 400 ml

En halv sitron

2 ss brunt sukket

1 ss soyasaus

1 ss tomatpuré

Framgangsmåte:

Surr finhakket løk, chili, hvitløk og ingefær i 2-3 minutter. Tilsett madras curry, hvit pepper og  gurkemeie.

Stek opp färs og sesongens friske grønnsaker. Bland sammen.

Tilsett kokosmelken sammen med en buljongterning oppløst i ca én dl vann.

Tilsett sitronsaft, brunt sukker, tomatpuré og soyasaus.

La det koke i pannen til grønnsakene er møre og gryta har fått en ønsket konsistens.

Serveres gjerne med nudler eller f.eks. jasminris.

Utprøvd 6. mai 2013:

Åslaug: En fyldig, deilig opplevelse! Min mest vellykkete curry noen gang!

Martin: Og hvorfor går vi egentlig til Thairestauranten på hjørnet igjen? Nydelig!

Kom mai, du skjønne vegetariske!

Denne måneden skal jeg kutte kjøtt og fisk ut av dietten min og prøve livet som vegetarianer!

Jeg spiser generelt lite rødt kjøtt, så jeg ser på kylling og fisk som utfordringen.  Som vegetarianer i Norge tror jeg mange må jobbe med nye ideer til matlaging. Vårt tradisjonelle kosthold består stort sett av kjøtt eller fisk og kokte grønnsaker. Tar man bort kjøtt fra den tallerken er det lite smak og varierte næringsstoffer igjen. Derfor spår jeg at mange av denne månedens oppskrifter er hentet utenfor norske landegrenser!

Hvorfor vegetarianer?

• Dyrevelferd
• Miljø
• Helse

For dyrene: En stor andel dyr som intensivt ales opp i det industrielle landbruket i Norge (og ikke minst resten av verden) lever korte liv i enorme flokker på svært trange områder. Få av dyrene opplever å være ute og har lite mulighet til bevegelse. Raskt vekst og høye produksjonskrav går utover dyrenes helse.

For miljøet: Globalt sett står matproduksjon for en større andel av klimautslippene enn hele transportsektoren. Vi bruker mindre energi og ressurser og forurenser mindre hvis vi spiser korn, frukt og grønt i stedet for å bruke det til dyrefôr. Kjøttproduksjon krever dessuten svært store mengder vann. Fun(?) fakt: Hvis hele verdens befolkning skulle leve på lavkarbokosthold ville det bare vært nok mat til en fjerdedel.

For helsa: Vegetarkost inneholder gjerne mye frukt og grønt (les mye vitaminer, fiber og antioksidanter), alle forbundet med helsegevinst og redusert risiko for blant annet hjerte- og karsykdommmer og kreft. Plustelig er 5 om dagen en smal sak! Alle næringsbehov, også komplett protein, kan dekkes ved hjelp av meieriprodukter, egg eller erstatningsprodukter som soya. Det finnes også mange grønnsaker og belgfrukter med høyt innhold av protein!

Forrige lørdag ble det arrangert vegetarfestival her i Oslo til stor glede og inspirasjon i forbindelse med denne månedens prosjekt. Det var stands, foredrag, fantastiske matboder og lange inngangskøer. For meg er det veldig viktig at maten ikke bare smaker godt, men at den også inneholder alle næringsstoffene jeg trenger for å holde kroppen sunn og sterk. Soyaprodukter laget av soyabønner er et fint virkemiddel for å få i seg protein i vegetarisk kost. Martin har vært i Sverige og kjøpt en del fine produkter som det finnes mye mindre av i Norge. Utradisjonell harry-handel! Vegetarfestivalen var svært godt besøkt av både vegetarianere og veganere. Å spise veganske kost vil si å kutte ut alle dyreprodukter i tillegg til kjøtt, f. eks. egg og melk. 

Jeg har stor tro på at mye glede og mange nye smaker vil komme ut av denne måneden. Jeg vil gjerne dele noen av oppskriftene jeg prøver ut med dere her på bloggen så dere også kan prøve dere fram med vegetarisk mat! 

Kurs om trening og vekt

I mars var jeg på et kurs om vekt og trening i regi av studentidretten her i Oslo. Kurset ble holdt av en klinisk ernæringsfysiolog, liksom jeg studere for å bli. I tillegg til å friske opp viktige fakta lærte jeg mye nytt som jeg gjerne vil dele! Kurset hadde tre forskjellige fokus: Vektreduksjon, vektstabilitet og vektøkning. I styrketreningsmåneden mars syns jeg alt som handlet om vektøkning, med betydning økt muskelmasse, var mest spennende og er det jeg kommer til å skrive om her.


For å kunne planlegge riktig kosthold er det viktig å vite hvor mye energi, og hvor mye av de enkelte næringsstoffene jeg trenger. I kurset presenterte de denne formelen for å regne ut kaloribehov ved hvilemetabolisme (RMR - resting metabolic rate):

Harris-Benedict equation:

Menn: 66.47 + (13,75*vekt i kg) + (5*høyde i cm) - (6,76*alder i år)
Kvinner: 655,1 + 9,56*vekt i kg) + (1,85*høyde i cm) - (4,68*alder i år)

For å justere etter aktivitetsnivå ganges resultatet fra formelen over med passende PAL-verdi (physical actvity level):

Lavt aktivitetsnivå: 1,375
Moderat aktivitetsnivå(stillesittende arbeid, trening 1-3 ganger i uka): 1,55
Høyt aktivitetsnivå (regelmessig trening 4-5 ganger i uka): 1,8
Ekstremt aktivitetsnivå: 1,9

Energibehov = RMR*PAL

Jeg har brukt denne formelen for å regne ut mitt energibehov:
RMR: 1531,52 kcal
PAL: 1,8 for en aktiv uke. 1,55 for en mindre aktiv uke.
Energibehov: 2756,6kcal eller 2373,9kcal.


I tillegg anbefales det 1,5g protein pr kilo kroppsvekt hver dag.


Det er viktig å ha nok "byggesteiner" tilgjengelig både under og etter trening. For maksimal effekt av treningen anbefales det å spise karbohydrater og proteiner rett etter økten. Karbohydratene trigger insulisekresjon. Dette hormonet øker opptaksfunksjonen i muskelene og har dermed en anabol (oppbyggende) effekt. Proteinet er viktig for å reparere muskler etter slitasjen ved trening. Påfyll etter terning kan se ut som ett av alternativene under:

• en god morgen yoghurt
• to brødskiver med ost og skinke + appelsinjuice
• sjokolademelk

I tillegg til dette bør det spises et fullverdig måltid i løpet av den første timen etter treningen.

For å øke muskelmasse bør man ha et positivt energiregnskap. Det vil si et kaloriinntak som ligger litt over forbruket. Hvor mye over vil variere av hvor trent personen er fra før. Utrente personer vil kunne legge på seg i nærmest bare muskler, mens en som allerede er trent må være mer forsiktig med kalorioverskudd på grunn av fare for å øke fettprosenten i stedet for muskelmassen.