Januar - søtsug og kakedrømmer

Første månedens tema ble slått fast etter juletida hjemme med tilgang til sjokolade og kaker i nært ubegrensede mengder. Etter en heller søt nyttårsaften var jeg klar for en måned uten:

• Sjokolade, inkludert alt som er smaksatt med sjokolade
• Dessertkjeks og søte kaker
• Vingummi og sukkerinnholdige drops
• Brus

Det er viktig for meg å poengtere at dette prosjektet ikke gjennomføres med hovedfokus på sunnhet. For meg er det kun en eventuell bonus. Hensikten er å utforske mine egne og andres spisevaner: Finne alternative  muligheter og kjenne etter hvordan det påvirker humøret og kroppen min.

Martin ble (nesten) frivillig med på prosjektet, til min store begeistring. Jeg er sikker på at denne måneden hadde vært kjipere hvis kjæresten min ikke ville støtte prosjektet mitt. En faktor han brakte inn i forsøket var fristelse. Jeg var forberedt på de store smågodthyllene på kino, lukten av hveteboller på café og godteskål borte på besøk. Klar var jeg også for folk som viftet med godsaker under nesa mi når jeg fortalte om den godterifrie måneden. Det er jo ingen hemmelighet at jeg ellers er svært lett å be når det gjelder søte saker. Det er jeg derimot ikke hadde planlagt var å ha TO boller med oppbrekt sjokolade stående i min egen stue. Hensikten skjønte jeg etter hvert - å bli kvitt automatikken i å stappe mat i munnen fra en skål uten å tenke seg over. Og jeg er enig, søtsaker smaker etter min mening aller best når man bevisst nyter hver bit!

Lett å strekke seg etter en godsak (eller 10?).

Planen om å opprette denne bloggen har levd lenge, men initiativet satt langt inne. Derfor er det kun tre dager igjen av januar i skrivende stund! Nå som måneden snart er slutt kan jeg konkludere med at det gikk bedre enn forventet. Jeg har blitt mer bevist på hva jeg putter i munnen og hva slags kosetilbud det finnes i sosial sammenhenger og på serveringssteder. Jeg har også funnet mange fine alternativer til den vanlige sjokoladebiten til kaffen og kakekosen. Men dette fremstår som vell rosenrødt. Har vi hatt noen vanskeligheter? Ja! Både Martin og jeg har drømt om å spise kaker og godteri om natten, med mer eller mindre skyldfølelse. Vi har begge holdt på å putte sjokoladebiter i munnen av gammel vane. Jeg har dessuten måtte spise én kakebit som del av et rebusløp i fadderuka.

Ellers har jeg vært en smule bekymret for hva slags inntrykk dette årsprosjektet gir til mine nye medstudenter på ernæring her i Oslo. Upragmatisk matfreak? Vel, nå om dagen føler jeg at det ligger nært sannheten. Men jeg håper og tror de kommer til å se moroa i det. Food IS for fun. Jeg elsker å eksperimentere og prøve nye ting. Kanskje jeg også kan dra med flere på moroa?